Bruken av kunstig intelligens i psykisk helsevern har gått fra å være en teoretisk mulighet til et konkret verktøy i mange klinikeres hverdag. Selv om det fortsatt er tidlig i utviklingen, ser vi nå konturene av hvordan AI kan brukes i terapeutisk arbeid – ikke som en erstatning for den terapeutiske relasjonen, men som et supplement til vårt kliniske skjønn.
Språkteknologi som støtte i terapi
Et område hvor AI allerede har gjort seg gjeldende, er i bearbeiding og analyse av samtaler. Transkripsjon av terapitimer ved hjelp av tale-til-tekst-teknologi gjør det mulig å systematisere og reflektere over samtaleforløp på nye måter. Dette kan brukes til kvalitetsforbedring, veiledning og som grunnlag for egenrefleksjon.
I nyere forskning har AI-verktøy blitt brukt til å identifisere mønstre i samtalene mellom terapeut og klient – for eksempel hvilke typer spørsmål som fremmer utforskning, eller hvordan emosjonelle uttrykk utvikler seg over tid. Et eksempel er studien til Miner et al. (2021), der AI analyserte terapitimer og identifiserte øyeblikk av "change talk" – altså klientens egne formuleringer av motivasjon og vilje til endring – med overraskende høy presisjon.
Emosjonsanalyse og symptomkartlegging
Flere forskningsmiljøer har eksperimentert med bruk av stemmeanalyse for å vurdere emosjonell tilstand. Ved å analysere tonefall, talehastighet og pauser har AI-modeller vist evne til å skille mellom depressive og ikke-depressive tilstander med relativt høy treffsikkerhet (Low et al., 2020).
Slike analyser åpner for en mer kontinuerlig og objektiv kartlegging av tilstand, særlig i forløpsvurderinger over tid. I praksis kan dette bety at man som terapeut får et varsel om endring i stemningsleie, søvnmønster eller engstelse, før det nødvendigvis kommer eksplisitt til uttrykk i samtalen.
Begrensninger og etiske betraktninger
Samtidig er det viktig å være nøktern. AI mangler kontekstforståelse og menneskelig sensitivitet – to elementer som er helt sentrale i psykoterapi. En maskin kan identifisere mønstre, men ikke vurdere relasjonell betydning eller terapeutisk timing. Det kan heller ikke fange opp hva som ikke blir sagt, eller hvorfor noe blir sagt akkurat nå.
Bruken av AI forutsetter derfor tydelige rammer. Det bør brukes som beslutningsstøtte, ikke beslutningstaker. Dessuten må vi være varsomme med hvordan vi håndterer personvern, datasikkerhet og informert samtykke når sensitive samtaler behandles maskinelt.
Når gir det mening å ta i bruk AI?
AI-baserte verktøy kan være nyttige:
- I terapiopplæring og veiledning, ved å gi objektiv tilbakemelding på samtalestruktur.
- I langtidsbehandlinger, hvor det er ønskelig å følge utvikling over tid med større presisjon.
- I arbeid med pasienter som har utfordringer med å artikulere følelser, der emosjonsanalyse kan gi ekstra informasjon.
- Som støtte i egenrefleksjon, særlig i krevende behandlingsforløp.
Det er ikke en teknologi vi må omfavne ukritisk, men heller en utvikling vi bør forholde oss aktivt til. Som psykologer bør vi være med på å definere hvordan slike verktøy skal brukes – og ikke minst hvordan de ikke skal brukes.
Avslutning
AI er ikke terapi, men det kan bidra til å styrke terapien – dersom vi bruker det med faglig nysgjerrighet og etisk bevissthet. Som med alle nye verktøy i klinisk praksis er spørsmålet ikke først og fremst om vi skal bruke det, men hvordan.
Referanser:
- Miner, A. S., Haque, A., Fries, J. A., et al. (2021). Using machine learning to identify "change talk" in motivational interviewing. JMIR Mental Health.
- Low, L. A., Maddage, N. C., Lech, M., Sheeber, L., & Allen, N. (2020). Detection of clinical depression in adolescents' speech during family interactions. IEEE Journal of Biomedical and Health Informatics.
